I den vakre Glasshytten på Verftet holder glassblåser Beda Maria Johanson til. På våre bord, og i vinduskarmene finner du hennes verk. Les hva Beda selv skriver om prosjektet:

«Jeg har i de siste årene arbeidet med et prosjekt jeg har kalt «arven etter mor-med spor av leire». Da min mor døde, ble dette min måte å bearbeide sorgen.

Under kommer en oppsummering av hvordan prosjektet oppstod.

Da min mor ikke lenger klarte å være aktiv som keramikker tenkte jeg umiddelbart at jeg måtte videreføre hennes virke. (Som en morsarv.)

Jeg begynte med å ta med meg en sekk med leire inn i midt verksted – der ble den liggende.

Det var ikke naturlig for meg å begynne å forme leiren.

Så fikk jeg ideen om å la mitt varme glass renne ned i en form av fuktig leire.

Dette ga glasset spor av leire, spor av mor.

I mitt liv har leiren vært nærværende så lenge jeg kan huske. Mamma’s vandring gjennom huset var synlig. Det var spor av leire på dørhåndtaket, på kjøleskapet, på tekannen.

Nå når hun er borte er det som om det som har vært med meg hele veien kommer opp igjen og gir meg inspirasjon og kraft til å fortsette.

Da dette etterhvert tok form og jeg kunne vise det frem har jeg sett at det kan bli en ny og viktig retning på mitt kunstnerskap. Sommeren 2023 ble disse skulpturene plukket ut til en den største glass utstilling noen gang. Jeg skal i mai 2024 ha separatutstilling i Steinkjer kunstforening,(min mors hjemby).

Derfor ønsker jeg nå å visualisere arbeidet mitt i en katalog. Til dette søker jeg om midler fra Bergen Kommune.»

Beda Maria Johanson arbeider med varmt glass som materiale. I de siste årene har hun arbeidet mer skulpturelt. Leire som har vært et nærværende materialet i hennes oppvekst bygger opp en form av rå leire og tar glasset renne ned i denne. Glasskulpturene får tydelige spor av leire. Hun setter skulpturene sammen i grupper og er opptatt av hva som skjer.